Fredag 18. juli dro Eva og jeg fra Trondheim til Pisa hvor vi møtte Tone. Deretter dro vi sammen til Livorno hvor vi tok båt over til Bastia. Bastia ligger på Korsika og det var her vår vandretur GR20 skulle gjennomføres.
Fra Bastia tok vi tog til Vizzavona, som da var startpunktet for vår vandring. Derfra skulle vi gå nordover og ende opp i Calenzana, for så å ta båt over til Nice og fly hjem igjen derifra. Vi gikk 8 dager, og detaljer om etappene kommer under.
I alle reiseguider vi hadde lest på forhånd fikk vi anbefalt å bo i telt, da hyttene er små og med dårlig standard. Derfor hadde vi med telt, underlag og sovepose på turen, men planla å gå fra hytte til hytte for å kunne spise på disse, og da slippe å bære mat for hele turen.
Reisebeskrivelse av turen vi gikk kan også leses her: http://www.dn.no/d2/2015/09/17/2126/Reise/sti-i-skuddet
Fra Vizzavona, som er et knutepunkt på GR20 ruta, startet vi å gå nordover mot den første hytta, Ref de l'Onda. Full av optimisme la vi inn en ekstra topptur til Monte d*Oro. Det er ikke nødvendig å gå via denne toppen, man kan velge et lavere alternativ. Det ble derfor 1500 høydemeter første dagen og ca 10 timer før vi var fremme på hytta.
Tung tur, men vel verdt strevet da vi kom på toppen.
Første natt i telt og regnet pøste ned, samt torden og lyn. Og regnet bare fortsatte utover dagen. Til neste hytte var det også to alternative ruter, en høy og en lav. På grunn av dårlig vær, tåke og dårlig sikt, valgte vi lav rute denne dagen.
Vel fremme på hytta, regnet det mer enn noen gang og telt ble satt opp med blåfrosne fingre. Deretter var det å presse seg inn i fellesrommet på hytta, som ble brukt til å lage mat, tørke klær, spise og prøve å få varmen for ca 30 personer.
Regnet hadde omsider gitt seg og vi pakket telt og la ut med godt mot på tredje etappe.
I løpet av etappen ble det derimot endringer i planene. Jeg innså at en øyebetennelse krevde at vi måtte ta en liten "svipptur" innom lege for øyedråper og vi måtte derfor legge turen innom Corte, en fjellandsby mellom hyttene Pietra Piana og Manganu.
Etter legebesøk tok vi så taxi opp til fjellene igjen og havnet da på Castellu di Verghio som hadde hotellovernatting å by på, noe som smakte godt etter to regnfulle netter i telt.
Så var vi klar for fjerde etappe og det var sol og varmt. Vi benyttet derfor muligheten til et bad i en av de mange idylliske kulpene etter de første oppstigningene var unnagjort.
På toppen fikk vi utsikt mot sjøen for første gang siden vi startet. Turen gikk så videre til hytta Ref de Ciottulu di i Mori hvor vi spiste lunsj. Og deretter videre til hytta Bergeries de Ballone og så til hytta Ref de Tighjettu for vi skulle sette opp telt for natta.
Denne dagen våknet vi opp til strålende utsikt fra teltduken. Vi var veldig spente for i dag skulle vi gå den berømte "Cirque de la Solitude". Først en god del stigning før kanten på "stupet" møtte oss. Heldigvis var det en god del kjetting å holde fast i, men likevel utfordrende både ned og deretter opp igjen.
Etappe 6 startet som alle andre, oppover. Været var strålende hele dagen og utsikten magisk. I dag skulle vi over Col de Stagni som var ca 2000 m. Vi kunne se Monte Cinto, som er Korsikas høyeste fjell, men vi hadde dessverre ikke nok dager å ta av for å kunne gå på toppen. Topptur hit er ca 8-10 timer T/R.
Da var siste dag med vandring kommet og det var vemodig å pakke ned telt for siste gang. Det hadde vært en fantastisk tur så langt og siste etappe var også fin da vi etter hvert begynte å se sjøen og byen Calenzana som var vår siste stopp.
Fra Calenzana tok vi taxi til L'lle-Rousse som var der vi skulle ta båt til Nice.
Noen erfaringer vi gjorde oss:
Tone Resell
30.08.2019 19:05
Du glemte å nevne at selv om maten på hyttene er dårlig så er det alltid tilgang på store mugger med vin :)